Sidestil

Current Style: Standard

Tekststørrelse

Current Size: 100%

Tre

Tre er et levende materiale som puster og beveger seg. Det tar til seg fuktighet og sveller opp, det tørker og krymper. Har du malt en panelvegg sommerstid, har du nokså sikkert sett sprekker i malingen neste vinter. Det er fordi treverket trekker seg sammen i den tørre vinterluften. Har du fått et hakk i tregulvet ditt, kan du løfte trefibrene ved å gi det skadde området vann. Det er da stor sannsynlighet for at de sammenpressede trefibrene vil ta til seg vannet og løfte seg igjen. Bruk av tre som byggemateriale bidrar til et bærekraftig samfunn ved at det minsker nivået av klimagasser i atmosfæren. Treet omdanner CO2 til oksygen gjennom hele livet, også etter at det er kappet og laget møbler av (så sant det ikke er helt tettet igjen av lakk eller maling).

 

Tresorter

I bransjen sorterer vi trevirke i forhold til om de er harde og myke tresorter. Det forteller oss mye om hvor vi kan bruke dem. Disse sorterer vi igjen i ulike tretyper.

Myke tresorter

De myke tresortene vokser helst i Nord-Europa og USA, og i bygningsindustrien brukes de like mye som bærekonstruksjon som til møbler og innredningsmateriale. Kort fortalt vokser myke tresorter raskt, de er lyse i fargen, enkle å arbeide med, kostnadseffektive og bærekraftige som materialer. De fleste nåletrær er myktre.

 
Fra venstre: gran, furu og osp. Dette er typiske myktrær som brukes interiørt.

Myktre sveller ved fuktighet, krymper ved tørke og har lett for å lysne, gråne eller mørkne når det blir utsatt for vær og sollys. Myktre er ofte langt mer porøst i oppbygningen enn hardtre og er dermed et godt isolasjonsmateriale for både lyd og varme. Porøsiteten holder myktreet fuktig og gir god fleksibilitet. Myktre blir lettere skadd enn hardtre, og den porøse strukturen gjør treet mindre egnet som gulvmateriale. Trærne får en årring for hvert år de har levd. De mørke årringene er vinterved og er langt hardere enn sommerveden, som er den lyse veden mellom årringene. Når du utsetter myktre for sol, vær og vind, får du en ruglete overflate der sommerveden spises opp og årringene står igjen. Grønnsåpe framskynder denne prosessen og brukes gjerne som behandlingsteknikk på enkelte møbler for å få dem til å se gamle og værbitte ut.

Drivved er trevirke som har ligget i sjøkanten og blitt oppspist av sol og saltvann. Du kan selv legge treplank eller trestammer og greiner i sjøkanten for å la det få drivvedens karakteristiske uttrykk. Fest treet med tau, kjetting eller et fiskegarn dersom du er redd det skal bli dratt ut på sjøen av lavvannet. Når trevirket har fått den patinaen du ønsker, kan det brukes til å lage møbler, bordplater eller annet. Treets farge får en fin gråtone. Bildet viser drivved som er skylt opp på en strand etter en storm.

Her kan du se hvordan du rengjør drivved.

 

Harde tresorter

De harde tresortene tåler mer belastning og røffere bruk. De er ofte saktevoksende, selv om det finnes flere unntak, og det er derfor mindre forskjell på vinter- og sommerved. Det gjør trærne mindre porøse og fleksible enn myktre, men også mye sterkere. I tillegg finnes det porøst hardtre. Hardtre framstår i mange ulike farger. Vanlige harde tresorter som vokser i Nord-Europa og USA og blir brukt interiørt er vises under. 

Øverst fra venstre: kirsebær, lønn, valnøtt og på nederste rad fra venstre ask, bøk og eik.

Vanlige tropiske harde treslag er teak, merbau, mahogni, meranti, jatoba, wenge, akasie, eukalyptus, doussie og paraná pine. De stammer svært ofte fra søramerikanske, afrikanske og asiatiske regnskoger. Dette er tresorter du av bærekraftige årsaker ikke lenger bør bruke. En femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes ødeleggelse av regnskog og andre tropiske skoger. Mye av det tropiske treutvalget i butikkene i dag har en sertifisering på at de kommer fra plantasjer, det vil si at de er dyrket. Men mange av disse plantasjene ligger i tidligere regnskogområder. Hvert år hogges og brennes regnskogen for blant annet å gi plass til plantasjer, beitemarker og olje- og gassutvinning. Regnskog lagrer CO2, og når skogen blir rasert og brent, frigjøres det enorme mengder av denne gassen.

Å stanse raseringen av tropeskog er anerkjent av regjeringen som det mest effektive og rimeligste strakstiltaket for å begrense klimaendringene. Følg med på Regnskogfondet eller Grønn hverdag for en oppdatert liste over utrydningstruede tresorter.

Migrated