Tapetets historie
Opprinnelig ble veggene dekorert med maling – som «veggmalerier» eller for å etterlikne eksklusive materialer, for eksempel marmor. Også tepper og tekstiler ble hengt løst eller strukket stramt over hele veggpartier. Teppene og tekstilene bidro til å isolere kalde hus og skape vakre, luksuriøse miljøer. Gyllenlærstapet var svært eksklusivt og populært på 1600-tallet, med sin relieffdekor dekket av bladgull eller bladsølv.
Papirtapet ble første gang brukt tidlig på 1500-tallet i England. I begynnelsen ble dekoren trykt for hånd, av små håndblokker av tre, på store ark som senere ble satt sammen på veggene som et lappeteppe av tapet. På 1700- og 1800-tallet ble det utviklet bedre og mer effektive trykkemetoder. I 1830-årene begynte trykkeriene å få så moderne hopper fort på nye ting. Opptatt av det som ligger i tiden utstyr at de etter hvert kunne masseprodusere trykk på rull. Den mest kjente tapetdesigneren på slutten av 1800-tallet var William Morris fra Arts & Crafts-bevegelsen. Tapetene hans selges fortsatt.
I dag blir tapetene hovedsakelig produsert med utgangspunkt i tre hovedmaterialer: papir, vinyl og fiber. Forskjellen på dem handler om hovedmaterialets overflate, slitestyrken og opphengingsmåten. Her er det store prisforskjeller, og du betaler som regel for den kvaliteten du får. For eksempel kan det være at fargen ikke falmer så lett på de dyre tapetene, de tåler slitasje bedre enn konkurrentene, de kan være enklere å henge opp, og ikke minst kan trykket og dekoren ser bedre ut. Du kan også få helt enkle tapeter, ment til å male på.
Her kan du se et filmklipp fra Biri Tapet sitt 70 års jubileum, som produserer norske stråtapeter.
Det finnes papir- og fibertapeter trukket med garn på forsiden, som lintapeter. Vevde stråtapeter stiftes til veggen i stedet for å bruke tapetlim. Det er et veldig bærekraftig valg. Tekstil- og stråtapeter demper dessuten lyden svært godt. Stifteteknikken brukes også dersom du ønsker å tapetsere med tekstiler slik de gjorde før i tiden. Tapeter kan også brukes til å lage store «veggmalerier», der maleriene er trykt i bestemte takhøyder og tapetsert ved siden av hverandre. Det er en gammel teknikk som nå er kommet tilbake.
Det finnes også tapeter der baksiden er strukket med tekstiler, for eksempel strietapeter, som var svært populære i 1980-årene. Mange av disse tapetene ble laget av glassfiber og er vonde å rive ned på grunn av glassfibrene. Teksturen gav dem en lunhet til rommet og bidro til dempet akustikk. Nå finnes det langt flere og bedre måter å skape lunhet på. I dag kan du også sende inn digitale foto og få tapetsert favorittbildet på en hel vegg. Mulighetene til veggdekor er uendelig store.
Filmen viser et intervju med designstudenten Kristel Erga der hun utforsker bruk av håndlaget papir for å skape tapeter ved resyklert tekstil som råmateriale.
Tapetsorter
En veggfornyer er et ekstra tykt tapet som legger seg som et dekke over det gamle tapetet. Det kan brukes om du ikke lenger ønsker å se det gamle tapetet og heller ikke får fjernet det. Dette er ikke alltid en suksess, det avhenger blant annet av hvor mye relieff det er i det underliggende tapetet. Dessuten kommer disse veggfornyerne ofte i egne mønstre. Det er svært tykke tapeter og derfor litt utfordrende å montere. Ønsker du en helt slett vegg som ser ut som en murvegg, anbefaler vi å helsparkle i stedet. Noen veggfornyere kalles «sparkel på rull» fordi de er ment å likne på det ferdige resultatet som helsparkling gir. Originalen er fortsatt best. Ved helsparkling bruker du gjerne en litt tynnere sparkelmasse enn vanlig og kjøper store spann. Sparkelmasse er en type mørtel basert på en sementblanding. Dra sparkelmassen utover veggene med store sparkler til det tetter igjen tapetmønsteret. Så pusser du det jevnt og får en helt slett og glatt vegg. Her blir det mye fint pussestøv som ikke kan støvsuges fordi det trenger gjennom støvfilteret. Mange støvsugere har eksplodert på grunn av slikt pussestøv.
Se utskriftsvennlig utgave