Vevde tekstiler
Veving foregår på en vevstol. Vevstolen har vannrette tråder som ligger tett i tett. Dette kalles renningen eller varpen. Over trådene sender en inn en skyttel med innslagsgarn. Denne går over og under renningstrådene i et bestemt mønster. Dermed får en tråder som krysser hverandre loddrett og vannrett og stoffet dannes.
En hyllest til veven.
Det er ulike måter å veve på og tekstilene får ulike egenskaper på bakgrunn av type vev. De vanligste vevene kalles lerrets-, diagonal- eller kyperts-, og til sist satengbinding. Lerretsbindingen er den enkleste med en tråd over og en tråd under. Diagonalbindingen har for eksempel to tråder over og to tråder under som forskyves med en tråd for hvert innslag. Dette gir stoffet en diagonal virkning. Kalles også kypert. Satengbindingen kan for eksempel veves med innslag over fire tråder og en tråd under. Den ene tråden forflytter seg ujevnt. Innslaget synes mest. Du får her en glatt overflate.
Filmen viser hvordan de mest kompliserte dekor veves inn i et tekstil. Denne veven kalles jacquard veveteknikk der hver tråd kan beveges uavhengig av de andre. Gir mulighet for å lage kompliserte mønstre.
Strikkede tekstiler
Strikkekunsten ble oppfunnet av araberne for ca. 3000 år siden. I industrien foregår det på en litt annen måte. I stedet for strikkepinner blir det brukt nåler som lager løkker som føyes sammen. I industrien kalles det for trikotasje. Tricoter er et fransk ord for å strikke. Fordelen med strikkede tekstiler er at de blir elastiske. Du kan også strikke i fasong. De vanligste variantene av strikk er glattstrikk og ribbestrikk.
Filmen viser en utstilling av strikkede gjenstander av Donna Wilson, en skotsk kunstner og designersom forteller om sin utvikling og arbeid som designer og kunstner.
Skinn, lær eller hud?
Ordene brukes om hverandre og det er mye forvirring på hva som er hva. Ordet skinn gjelder egentlig kun lær med hår, for dyr som geiter og mindre. Hud gjelder for store dyr, med hår. Lær derimot gjelder alt uten hår. Så når vi sier skinnmøbler mener vi egentlig lærmøbler, med mindre det er hår/ pels på møbelet. Narven er det en kaller lærets overflatemønster. Det kan variere veldig fra dyr til dyr og fra hvor på kroppen læret er fra. Eksempelvis er det flere rynker i narven i nærheten av bena. Og ryggpartiet er som regel det glatteste og sterkeste området.
Anilin er det mest naturlige læret, gjennomfarget fra selve garveprosessen. Det kan være synlige arrvev, stikkmerker eller spor etter kuruker. Anilin puster godt ettersom det ikke har, eller kun har en minimal, overflatebehandling. Dette gjør den ekstra god og myk å sitte i. Det er ikke særlig motstandsdyktig mot flekker og søl, men vakkert og naturlig. Blir mørkere over tid. Bør ikke anbefales til barnefamilier eller ved hard bruk. Anilin er førstesortering og det er kun noen få lær som egner seg til dette. Det blir dermed dyrere enn det meste andre.
Semi-anilin er det mest brukte for møbler. Det er også gjennomfarget fra garveprosessen med et tynt dekklag farge og gjennomsiktig finnish på topp. Denne overflatebehandlingen gjør læret mer motstandsdyktig mot søl og flekker. Det blir mer slitesterkt og får en høyere lysekthet.
Dekkfarget lær farges i en krombehandling som "legges" oppå narven. Dette læret blir stivt og et litt kunstigere uttrykk. Det får til gjengjeld stor slitestyrke, tåler mye søl, fett og smuss og har lang levetid.
Nubuk litt sterkere enn semsket lær ,men ellers likt. De stammer begge fra den midtre delen av læret. Den øverste glatte narven er med andre ord slipt vekk. Nubuk har ingen overlatebehandling men blir ofte impregnert. Dette anbefales ikke til bruk i møbler, da det suger til seg søl og gir flekker.
Spaltlær er fra det innerste laget av det spaltede læret (nærmest organene). Denne delen må bearbeides hardt, valses og presses for å likne på det vi vanligvis kaller lær. Den blir deretter overflatefarget og tilslutt "narvsatt". Det vil si at et "lærmønster" presses inn i toppflaten. Dette læret tåler dårlig slitasje og brukes enten på steder der læret er synlig men ikke blir utsatt for bruk. Det brukes desverre også på rimelige lærmøbler.
By-cast eller PU lær er spaltlær som gis et overflatelag av polyurethan (PU) over den falske narven. Dette plastbelegget er blankt, skinnende og svært slitesterkt. Det reagerer lite på fett og smuss. Ettersom polyurethan kan smeltes med hårføner er det også enkelt å fikse småskader hjemme.
Non-woven tekstiler
Non-woven er stoff som verken er strikket eller vevet. Fibrene er presset sammen undervarme og høyt trykk til en jevn flate. De vanligste non-woven tekstilene er nålefilt som blir brukt til gulvtepper, vlieselin (også kalt fliselin), med limstoff på en av sidene og vlisofix, med lim på begge sider. De sistnevnte tekstilene brukes som et mellomleggsstoff for å avstive tekstiler.
Andre tekstilsorter
Andre produksjonsteknikker er frottè som brukes til håndklær. Renningen har et eller flere ekstra sett med tråder som danner løkker. Dette gir den spesielle overflaten. Blir løkken kuttet opp får vi en tett lo. Dette kalles velur. Fløyel er som velur der loen blir børstet før den kuttes. Fløyel kan også veves som en dobbelvev, med tråder mellom vevene, der de to flatene siden blir skåret fra hverandre. Fløyel og velur brukes til tykkere gardiner og gir et fint fall, draperes godt ettersom det er så tungt. Brukes også til møbelstoff.
Se utskriftsvennlig utgave