|
Tretype |
Farge og mønster |
Strukturden måten et hele er sammenføyd på, av ulike smådeler |
Overflate-behandling |
Egenskaper |
|
Alm |
Gulgrå-gulrød-gulbrun ved, ofte med grønnlige striper. Store tydelige årringer. Dekorativ. Stor fargeforskjell på yte og kjerne. Tydelige margstråler. Almerot kan være livlig mønstret. |
Tett og hard. Store, åpne porer som eik, grove fiber, kraftig og markert i struktur |
Ubehandlet, bonet, lakkert eller beises til å etterlikne teak i utseende |
Får lett trykkskader. Lett for å slå seg. Lett å bøye |
|
Ask |
Lys gulgrå med mørke kjernepartier. Markerte årringer |
Hardt og seigt |
|
God bøyelighet, seig og sterk |
|
Bjørk |
Blank gulhvit ved. Gulner lett. Kan fås i flammemønster (flammebjerk) |
Tett struktur som mahogny. Fast, seig og ganske hard |
Lakkert og beiset |
Tåler ikke fukt særlig godt. Elastisk, lett bøyelig. |
|
Bøk |
Gul, rødgul, rødgrå ved. Svakt tegnede årringer. Småprikker i veden gir særpreg |
Tett, hard og tung |
Lakkert, beiset, lasert |
Hard, smidig, lett bøyelig ved damp. God til dreiing. God til immitasjoner av andre tresorter. Slite- og trykksterk |
|
Eik |
Grågul, gyllenbrun eller grårød ved. Kan fremstå med et grønnskjær når lakkert. Svakt markerte årringer. Margstråler |
Karakteristiske grove, åpne porer. Meget hardt og seigt |
Kalket, bleket, olje- eller voksbehandlet, lutet, røykt, syrebeidet, lakkert, grønnsåpeskurt eller ubehandlet. Beises for å etterlikne teak og mahogny |
Hard, robust, varig. Lett å overflatebehandle. Holder godt på egenfargen. Karakteristisk lukt |
|
Furu |
Svakt gulhvit. Mørkner – gulner. Markerte årringer. Malming i treet |
Åpne porer. Mye myk kvist. Ujevn struktur, noen steder tett, noen steder myk |
Ubehandlet, lutet, beiset, lakkert, oljet, syrebehandlet, brent, sandblåst, malt. Grønnsåpeskures, ådres, laseres og patineres |
Lett å skjære og bearbeide, mye svinn. Mye harpiks. |
|
Gran |
Gråhvit, hvitere enn furu. To typer: Hvitgran eller rødgran. Lite synlige årringer |
Tett, elestisk. Mye hard kvist |
Malt, lakkert eller beiset |
Ulike kvalitetsgrader Utsatt for insekt og råte. Lett å impregnere. Foretrukke til bindingsverk i hus. luktfri |
|
Kirsebær |
Særegen brunrød- oransje ved. Tydelige årringer |
Nokså hard |
|
Tung å bearbeide |
|
Lind |
Lys gulhvit ved. Tett overflate med svakt framtredende årringer |
Løs og lett |
|
Lett å bearbeide, god til uthuling, relieffer og skulturer |
|
Lønn |
Nesten hvit ved. Svake årringer og margstråler. vakkert utseende |
hardt |
|
|
|
Nøttetre |
Gråbrun eller olivengrønn ved. Ingen tydelige årringer. Lysner |
Hard og sterk |
Oljet eller lakkert |
Tåler spinkle konstruksjoner. Stor motstandskraft mot slag og støt |
|
Osp |
Gulhvit ved. Lite utpreget mønster |
Myktre. Leder ikke varme |
|
Lett å bearbeide. Brukes mye i badstu |
|
Palisander (og jakaranda) |
Lett gjenkjennelig med mørkbrunfiolett farge, eller gulbrun med mørke striper (jakaranda). Uregelmessige tegninger |
Tett og hard, grovporet |
Oljebehandlet, slipt og lakkert |
Hard tresort, kostbar å berabeide |
|
Pære |
Gyllen til brun ved |
Svært hard |
|
God til å dreie |
|
Rødbøk |
Rødgrå ved med litt framstående årringer. Tydelige margstråler som kan vise seg som prikker i stedet (flasksiden) |
Tett og hard |
|
|
|
Sedertre |
|
|
|
Motstår råte og bruke mye utendørs |
For å sammenlikne tretyper i utseende kan du se på treleksikonet Teknos har laget for sine kunder. Foreningen Norske Lauvtrebruk har en god oversikt over løvtrær med bilder og informasjon. De vanligste bartreene finner du litt info ompå sidene til Trefokus. På Treveven finnes mye informasjon og her får du også se hvordan tretypen ser ut før det blir hugget ned.
Se utskriftsvennlig utgave